Tips og råd for bedre økonomi med Flytfinans

•  Lag et detaljert budsjett: Noter inntekter og utgifter for å se hvor pengene faktisk går. Ta med alt fra boligkostnader og mat, til abonnementer og impulskjøp.
• Skill mellom faste og variable utgifter: Faste utgifter (husleie, strøm, forsikring) er ofte vanskeligere å kutte, mens variable utgifter (shopping, restaurantbesøk) kan justeres.
• Sett av midler til sparing: Selv små beløp hver måned kan gjøre en stor forskjell på sikt. Har du mulighet til å spare noen hundrelapper, er det bedre enn ingenting.

Hvorfor er dette relevant for Flytfinans? 
Ved å ha full oversikt over økonomien din, blir det enklere å vurdere behovet for refinansiering eller lån. Flytfinans kan da skreddersy et tilbud basert på dine faktiske økonomiske behov og betalingsevne.

 
Hva er refinansiering?
Refinansiering betyr at du tar opp et nytt lån – gjerne med lavere rente – for å betale ned eksisterende gjeld, som kredittkort, smålån eller dyre forbrukslån.
Fordeler ved å refinansiere hos Flytfinans:

Lavere rente: Ved å samle lånene kan den effektive renten bli lavere enn renten på små enkeltsummer.
Enklere oversikt: Du får én månedlig faktura i stedet for mange små regninger.
Bedre vilkår: Flytfinans innhenter tilbud fra flere banker, slik at du kan velge løsningen som passer deg best.

Hvordan komme i gang?
Kartlegg all gjeld: Samle informasjon om alle kredittkortregninger, smålån og andre forpliktelser.
Søk om tilbud: Legg inn en uforpliktende søknad hos Flytfinans.
Sammenlign og velg: Du mottar potensielt flere tilbud og velger det som gir mest gunstige betingelser.
Nyt fordelen: En lavere rente og bedre oversikt reduserer stress og utgifter.

 Forbrukslån: Dette er et lån uten pant i bolig eller bil. Du får ofte raskere svar, men renten kan være høyere enn ved sikrede lån.
Vurder formålet: Trenger du pengene til oppussing, uforutsette utgifter eller investering i noe som kan øke verdien av boligen? Da kan et forbrukslån være et alternativ.
Flytfinans hjelper deg: Som låneformidler tilbyr Flytfinans rask og enkel søknadsprosess. Du kan dermed sammenligne renter fra flere långivere og finne et lån som matcher dine behov – uten å måtte sende en ny søknad til hver enkelt bank.
Viktige råd
Lån kun det du har behov for
Sjekk effektiv rente og totalkostnad
Ha en plan for nedbetaling – korte nedbetalingstider gir raskere nedbetaling, men også høyere månedlige kostnader.

Et byggelån er en midlertidig finansieringsløsning du kan bruke når du skal bygge ny bolig, oppgradere huset eller utføre større rehabiliteringsprosjekter. I motsetning til et vanlig boliglån som utbetales i sin helhet, blir et byggelån utbetalt i flere deler (trinnvis), ofte kalt «terminer» eller «trancher». Dette gir god fleksibilitet og forutsigbarhet gjennom hele byggeprosessen.

Du kan søke om byggelån her

AI generert kort oppsummering:

Midlertidig lån for bygge- og renoveringsprosjekter.
Utbetales i rater, basert på framdrift (terminer/trancher).
Høyere rente enn ordinære boliglån på grunn av høyere risiko for banken.
Søknad krever detaljert prosjektplan, kostnadsoverslag og verdivurdering.
Fleksibilitet: Du betaler kun renter på beløpet du har brukt, ikke hele rammen.
Kontroll: Banken følger byggeprosessen med rapporter og eventuelt takstmann.
Sluttfinansiering: Byggelånet konverteres normalt til vanlig boliglån når boligen er ferdig.
Viktige faktorer: Sammenlign rente og gebyrer, ha god dokumentasjon og god egenkapital.

Hva er et byggelån?
Et byggelån er et kortvarig lån som finansierer byggeprosjekter inntil prosjektet er ferdigstilt. Når boligen er klar for innflytting, konverteres byggelånet vanligvis til et ordinært boliglån. Denne løsningen passer for alle som skal:

• Bygge ny enebolig
• Sette opp rekkehus eller fritidsbolig
• Gjennomføre større oppussings- eller utvidelsesprosjekter
• Rehabilitere eksisterende bolig
• Viktige kjennetegn ved byggelån

1. Trinnvis utbetaling: Banken utbetaler lånet i rater basert på fremgangen i byggeprosessen.
2. Renter på det du bruker: Du betaler som regel rente kun på det beløpet som er utbetalt, ikke hele lånerammen.
3. Høyere rente enn boliglån: Byggelån har ofte noe høyere rente fordi det innebærer større risiko for banken.
   
   Hvordan fungerer et byggelån?
   Søknadsprosess: Først søker du om en byggelånsramme, som er det maksimale beløpet du kan bruke gjennom byggeperioden. For å få søknaden innvilget, må du normalt legge fram detaljerte planer og kostnadsoverslag.
   Trinnvis utbetaling: Når banken har godkjent byggelånet, utbetales det i flere omganger, ofte knyttet til milepæler i byggeprosjektet (f.eks. grunnmur, råbygg, innredning).
   Kontroll og rapportering: Banken krever som regel fremdriftsrapporter, fakturaer og dokumentasjon for å sikre at midlene brukes til byggeformålet. Enkelte banker benytter seg også av takstmann for å vurdere prosjektets verdi underveis.
   Konvertering til boliglån: Når boligen er ferdig, vil byggelånet normalt omgjøres til et ordinært boliglån, gjerne med lavere rente og lengre nedbetalingstid.
   
   Fordeler med byggelån
   Fleksibel utbetaling: Du får tilgang til pengene akkurat når du trenger dem.
   Betal kun for faktisk forbruk: Renten løper kun på det beløpet du har trukket, ikke hele lånerammen.
   Trygghet for bank og låntaker: Grundig dokumentasjon og vurdering av prosjektet gjør at både du og banken har oversikt over økonomien.
   
   Hva kreves for å få innvilget byggelån?
   Prosjektplan: Detaljert byggeplan, inkludert tegninger, beskrivelse av materialer og entreprenører.
   Kostnadsoverslag: En nøyaktig oversikt over alle utgifter knyttet til prosjektet, fra byggematerialer til håndverkskostnader.
   Verdivurdering: Banken ønsker å se en antatt verdi av eiendommen etter ferdigstillelse.
   Egenkapital eller pant: Som ved et ordinært boliglån kreves det gjerne en viss egenkapital, eventuelt pant i tomt eller eksisterende bolig.
   Tips: Bruk en profesjonell takstmann eller uavhengig rådgiver for å dokumentere både nåværende tomteverdi og forventet verdi når boligen står ferdig.
   
   Kostnader og renter på byggelån
   Rentenivå: Byggelån har som oftest høyere rente enn vanlige boliglån. Dette kommer av at bankene tar en større risiko når boligen ikke er ferdigstillet.
   Etablerings- og termingebyr: Det er ikke uvanlig med ekstra gebyr for administrasjon av byggelån, gitt at banken må følge prosjektet tettere enn ved et standard boliglån.
   Forsikring: Du er ansvarlig for at bygget er forsikret under oppføringen. Som regel kreves det en byggetidsgaranti/forsikring.
   
   Slik får du best mulig rente på byggelån
   God planlegging: Jo mer grundig og realistisk kostnadsoverslag du har, desto større tillit får du fra banken.
   Sammenlign tilbud: Ulike banker tilbyr forskjellige rentesatser og betingelser. Det kan lønne seg å hente inn flere tilbud.
   Forhandling: Har du lav belåningsgrad og god økonomi, kan du ofte forhandle frem mer gunstige renter.
   Bruk låneformidler: Mange velger å kontakte en låneformidler som kan innhente flere tilbud, slik at du får den beste renten i markedet.
   
   Alternativer til byggelån
   Boliglån med tillegg: Hvis du allerede har et boliglån, kan du i noen tilfeller øke rammen i stedet for å opprette et nytt byggelån. Dette er mest aktuelt ved mindre prosjekter.
   Egenkapital og privat finansiering: Noen velger å finansiere deler av prosjektet med egne midler eller lån fra familie.
   Startlån fra kommunen: I enkelte situasjoner, spesielt for førstegangsetablerere, kan Startlån være et alternativ for deler av finansieringen.
   
   Byggelån steg for steg – kort oppsummering
   Planlegging: Bestem hva du skal bygge eller renovere, og få et detaljert kostnadsoverslag.
   Søknad: Send inn dokumentasjon til banken (prosjektplaner, tegninger, budsjett).
   Godkjenning: Banken vurderer verdi, prosjektets gjennomførbarhet og sikkerhet.
   Utbetaling i trancher: Midlene frigjøres stegvis i takt med byggeprosessen.
   Oppfølging: Banken kan kreve regelmessige rapporter, fakturaer eller takster.
   Sluttfinansiering: Når boligen er ferdig, konverteres byggelånet til et ordinært boliglån.
   
   Viktige spørsmål å stille før du inngår avtale om byggelån
   Hvor høy er den nominelle og effektive renten?
   Hvor store gebyrer påløper (etableringsgebyr, termingebyr, fakturagebyr)?
   Hvilken dokumentasjon kreves løpende fra banken i byggeperioden?
   Hvor lang tid har jeg på å ferdigstille prosjektet?
   Er det mulig å forlenge byggelånet hvis byggeprosessen tar lengre tid enn planlagt?
   
   Oppsummering
   Et byggelån er en fleksibel og midlertidig finansieringsløsning skreddersydd for nybygg, større rehabiliteringer eller tilbygg. Banken utbetaler beløpet i takt med byggeprosessen, og du betaler rentekostnader kun på den summen du har benyttet. Selv om byggelån ofte har høyere rente enn et ordinært boliglån, er det en trygg måte å finansiere et byggeprosjekt på – både for deg og banken.

Husk å sammenligne tilbud for å finne den beste renten og mest gunstige vilkårene.
Vær nøye med dokumentasjon og prosjektplan for å sikre en smidig byggeprosess og god oppfølging fra banken.
Tenk langsiktig: Når prosessen er ferdig, kan du vanligvis konvertere byggelånet til et ordinært boliglån, gjerne med lavere rente og en gunstig nedbetalingstid.
Med grundig planlegging, gode råd fra fagfolk og en gjennomtenkt finansieringsløsning, kan du realisere drømmen om ny bolig eller et omfattende oppussingsprosjekt på en forutsigbar og sikker måte. Lykke til!

I Norge er hovedregelen at du trenger minimum 15 % i egenkapital (eller pant) for å få innvilget boliglån. Dette er nedfelt i Boliglånsforskriften. Likevel finnes det noen omveier og mulige løsninger for deg som mangler oppsparte midler:

AI generert oppsummering

Hovedregel: Du trenger normalt 15 % egenkapital, men det finnes unntak.

Mulige løsninger:

Medlåntaker/kausjonist – en ekstra person med ansvar for lånet.
Realkausjon (pant i annen bolig) – noen stiller bolig som ekstra sikkerhet.
Startlån fra kommunen – for førstegangskjøpere eller spesielle grupper.
Leie-til-eie-ordninger – lei først og spar til kjøp senere.
Alternativ finansiering – privat avtale, familie, egen bedrift osv.
Viktige tips

Spar opp mest mulig for å redusere behovet for kausjon eller risiko.
Ha ryddig økonomi: Sjekk kredittscore og kvitt deg med dyre smålån.
Sammenlign banker: Noen er mer fleksible hvis du har medlåntaker eller realkausjon.
Tenkt langsiktig: Du må håndtere renter og avdrag innenfor en bærekraftig økonomi.

• Medlåntaker eller kausjonist
• Realkausjon (pant i annen bolig)
• Startlån fra kommunen
• Leie-til-eie-ordninger
• Alternativ finansiering gjennom egen bedrift eller privat avtale

La oss gå gjennom hver løsning i detalj.

Du kan når som helst be oss om hjelp, så hjelper vi deg å finne en løsning. Søk her

1. Medlåntaker eller kausjonist
Hva er en medlåntaker?
En medlåntaker er en person (ofte foreldre, ektefelle eller en nær slektning) som blir medansvarlig på lånet sammen med deg. Dersom du ikke klarer å betale, kan långiveren kreve inn lånet fra medlåntakeren. Dette gjør långiver tryggere på at lånet blir tilbakebetalt.

Fordeler

Du kan låne mer enn du ville fått alene.
Du får ofte bedre rentevilkår, fordi bankens risiko reduseres.
Ulemper

Medlåntakeren tar en økonomisk risiko.
Fremtidige lånopptak for medlåntakeren kan bli påvirket av det eksisterende lånet.
Kausjonist
I likhet med en medlåntaker er kausjonist også ansvarlig hvis du misligholder lånet, men kausjonisten kan ofte begrense ansvaret til et spesifikt beløp. Dette kan ofte kombineres med pant i kausjonistens bolig eller annen eiendom for å dekke kravet om egenkapital.

2. Realkausjon (pant i annen bolig)
Hvordan fungerer det?
Realkausjon betyr at banken tar pant i en bolig (for eksempel foreldres eller annen nær slektnings eiendom) som sikkerhet. Dette panteobjektet bidrar til at banken «ser» at du har tilstrekkelig sikkerhet for lånet, selv om du ikke har egne oppsparte midler.

Eksempel

Du ønsker å kjøpe en bolig for 2 millioner kroner.
Du mangler 15 % egenkapital (300 000 kroner).
Foreldrene dine stiller en del av sin bolig (for eksempel 300 000 kroner i verdi) som pant til banken.
Fordeler

Du slipper å stille egenkapital.
Kan gjøre det mulig å komme raskere inn på boligmarkedet.
Ulemper

Risiko for den som stiller sikkerhet: Hvis du ikke betaler, kan banken kreve at de som har pantsatt boligen sin, dekker tapet.
Ofte er det krav om at pantet i boligen til kausjonist ikke overskrider en viss belåningsgrad.

3. Startlån fra kommunen
Hva er Startlån?
Startlån er en ordning som forvaltes av Husbanken og kommunene. Formålet er å hjelpe førstegangskjøpere, barnefamilier, personer med nedsatt funksjonsevne eller andre med lav inntekt/midt i etableringsfasen. Med Startlån kan du helt eller delvis finansiere boligkjøpet selv om du har begrenset egenkapital.

Krav og vilkår

Varierer fra kommune til kommune.
Banken ser på betjeningsevne og inntektssituasjon.
Du må som regel bevise at du ikke får tilstrekkelig lån i det ordinære markedet.
Fordeler

Kan dekke hele eller deler av kjøpesummen, slik at kravet om egenkapital reduseres.
Ofte gunstige rente- og nedbetalingsvilkår.
Ulemper

Begrenset låneramme i enkelte kommuner.
Saksgangen kan ta lengre tid enn hos kommersielle banker.

4. Leie-til-eie-ordninger
Hvordan fungerer det?
«Leie-til-eie» går ut på at du leier boligen en periode med en avtale om at du kan kjøpe den etterpå (eventuelt til en forhåndsavtalt pris). Mens du leier, sparer du opp midler som kan fungere som egenkapital.

Fordeler

Gir tid til å bygge opp sparepenger mens du bor i boligen du senere skal kjøpe.
Du unngår risikoen ved boligprisfall i noen tilfeller, hvis prisen er fastsatt.
Ulemper

Tilbudet er relativt begrenset i Norge.
Du må fortsatt ha god råd til å dekke kostnader knyttet til både leie og fremtidig boligkjøp.

5. Alternativ finansiering
Egen bedrift eller privat avtale
Dersom du driver eget AS eller har andre investeringsmuligheter, kan du i noen tilfeller låne penger av selskapet (under visse strenge regler) eller inngå private avtaler med familiemedlemmer eller venner for å skaffe egenkapital.

Vær oppmerksom på

Skatteregler og juridiske forhold.
Risiko ved familie- og vennelån.
Strenge krav til at selskapets midler brukes i tråd med aksjeloven (altså ikke til privat bruk uten reelle formelle løsninger).

Råd for deg som vil kjøpe bolig uten egenkapital
Lag en spareplan: Selv om du ønsker å kjøpe raskt, bør du spare så mye du kan. Hver krone teller og kan redusere behovet for kausjon eller risiko.
Sjekk kredittscore og gjeld: Pass på at du ikke har betalingsanmerkninger, og forsøk å nedbetale dyre smålån.
Vurder kombinasjonsløsninger: For eksempel kausjonist + litt oppspart egenkapital, eller Startlån + privat lån.
Sammenlign banker: Ulike banker har ulike strategier og vilkår for boliglån, og noen er mer villige til å være fleksible om du for eksempel har en medlåntaker eller kausjonist.

Oppsummering
Standardkrav: Boliglånsforskriften krever normalt 15 % egenkapital.
Mulige løsninger:

Medlåntaker eller kausjonist
Realkausjon (pant i annen bolig)
Startlån fra kommunen (for visse grupper)
Leie-til-eie-ordninger
Alternativ finansiering via privat avtale eller egen bedrift
Vær realistisk: Sørg for en bærekraftig privatøkonomi. Selv om du ordner deg boliglån uten egenkapital, må du håndtere renter, avdrag og løpende utgifter.
Planlegg og spar: Jo mer du klarer å nedbetale eller spare, desto enklere blir det å unngå for høy gjeldsgrad.
Tips til videre steg
Kontakt flere banker: Presentér situasjonen din, vis at du har en plan (sparing, budsjett, medlåntaker osv.).
Søk om Startlån: Sjekk kommunens retningslinjer hvis du tror du kan være kvalifisert.
Snakk med foreldre eller annen familie: Hør om realkausjon kan være aktuelt, men avklar betingelser grundig for å unngå konflikter.
Vurder en låneformidler: Et byrå kan hjelpe deg med å finne banken som er mest åpen for situasjoner uten tradisjonell egenkapital.
Ved å vurdere ovennevnte løsninger nøye og holde et godt øye med egen økonomi, er det i enkelte tilfeller mulig å få boliglån uten egenkapital. Sørg samtidig for å tenke langsiktig. Husk at du står ansvarlig for lånet og at det bør være håndterlig i hverdagen din, også på lengre sikt. Lykke til!